Demenskonferansen

Dag 2

8 mars og kvinnedagen. Marit H. Angen åpnet dagen med å lese dikt fra Råkhaugen.

En av deltakerne der har skrevet et flott dikt som heter » Kvinnen». Det omhandler et blikk på kvinnerollen før og nå i en form som gir noe helt spesielt . Et flott dikt og refleksjon.

May Britt Storjord, Høgskolen i Molde.

» Å møte pasienten der den er». Dette er hjelpekunst . Man må først av alt kunne den enkeltes historie. Det er ikke personsentrert omsorg før en forstår hvor den enkelte er i situasjonen. Husk at personer med demens også har rett til brukermedvirkning.

Å gripe mening i det tilsynelatende meningsløse.

Forsamlingen fikk anledning til å summe. Målet var å få frem at atferd uttrykker mening, men også en ydmykhet for at vi enda ikke har forstått hva de vil formidle.

May Britt påpekte betydningen av berøring. Hun har enda ikke møtt en som ikke liker berøring. Uttrykk for å ikke like berøring kommer nok helst av at en ikke har bygd relasjon først. Hva om en fremmed kom bort til oss på kafé og begynte å ta på oss?

Minner ligger i hele kroppen ikke bare i hjernen. For eksempel en enkel håndmasasje kan utløse mange minner.

husk også på pårørende. Vi må ta vare på pårørende.

May Britt viser til Maomi Fail på yotube og anbefaler oss stekt å se den.

Ingunn Sund Forbord, Verdal med innlegg om » Tillitsskapende tiltak for å forebygge tvang og makt»

Det er ikke mulig å snakke om dette temaet uten å snakke om personsentrert omsorg.

VIPS modellen har vært viktig utgangspunkt for arbeidet i Verdal.

V. Verdsetting

Den viktigste i starten var å jobbe med holdninger og egentlig vanlig god oppdragelse. Opplæring, kompetanse og etisk refleksjon ble jobbet med i flere år. De måtte også jobbe for å endre fokus fra utførte oppgaver og om vi kom i mål i dagen . Til hvordan har møter mellom beboer og ansatte har vært.

Felles tiltaksbeskrivelser utviklet ut i fra faglige og erfaringsbasert og brukermedvirkning er vårt viktigste sikring mot tvang og makt. Lokalitet mot dette er avgjørende.

vi kaller det som god kjemi. Men hva er nå det? Det handler om hvordan vi klarer å skape relasjoner.

Det og orientere seg i hver enkeltes » min historie» er puggestoff for ansatte.

I. Individuell omsorg.

Personlige eiendeler som forbinder nåtid med fortid.

Individuelle hensyn

• Mat og drikke
• Musikk
• Klær
• Rutiner

Men hvordan får vi dette inn i dokumentasjonssystemet?

P. Perspektivet til pasienten.

• Kommunikasjon, hva ønsker den enkelte
• Fysisk miljø
• Fysisk helse%

Hva ligger bak utfordrende atferd som kommunikasjon, analyse av det som ligger bak. Hva gjør de som lykkes? Å være talsmann. For bruker og pårørende. I 90% av tilfellene har ikke pårørende blitt møtt nok om de oppleves som lite fornøyde og » masete» .

S.Støttende sosialt miljø.

Handler om:

• Inkluderende,
• Respektfullt,
• Validering

hva løfter pasienten? Dette snakkes det mye om i avdelingen.

Leder er og skal være en god rollemodell. Dette er krevende med utrolig viktig .

Ingunn avsluttet med :

«Vi må spørre oss selv om vi kunne tenkt oss å være pasient i denne avdelingen. Om ikke er det ikke god nok. »

Kjetil Heggem, omsorgssjef i Stordal kommune. Han presenterer fra sin masteroppgave . Tittel : » Støy – i tilrettelagte enheter i sykehjem.

Støy betyr uønsket lyd. Og lyd som kan gi helseskade.

Ved demens har en en rekke symptomer som påvirkes av støy og som utfordrer hverdagen.

kommunikasjonsrelasjoner. Det å forstår nonvernal og verbal kommunikasjon. Hva snakkes det om i avdelingen mellom personalet?

Også konkurrerende lydbilde et problematisk. Forskning viser at ved krevende lydbilde eller personale er for lenge borte fra fellesareal flykter de som kan. De som ikke kan bevege seg blir fanget.

Måltidene viser seg å være spesielt sårbare.

Et institusjonsmiljø er krevende og utfordrer hver enkeltes reservekapasitet.

Å spise med hjerte i halsen. Pasienter og ansatte opplever krevende situasjoner under måltider. Dette var ett av funnene til Heggem.

Hva betyr dette? Bevisstgjøring på hva dette betyr kontinuerlig.

«Minner, musikk og identitet» om betydningen av kulturarbeid.

Bengt- Ole Nordstrøm, musikkterapeut og forfatter.

Musikk er et av midlene som skaper klare øyeblikk. Det å finne den enkeltes musikkpreferanser og bruke det kan gi svært gode og klare øyeblikk for den enkelte. Personer får en slags oppvåkning.

det er ingen motsetning mellom demens og visdom. Nesten tvert i mot.

Musikkopplevelser skaper ekte situasjoner. Bengt Ole viste utsnitt av tv-serien til Sandvik som beskriver en situasjon der hun inviterer inn en sanger som synger en av farens yndlingssanger.

Kommentarer til faren var: «ja dette er ekte det». Det ble tydelig at dette gjorde at han fant tilbake måten å snakke på.

Det med sansen for rim og humor kan hos personer med demens bære velutviklet.

Bengt- Ole hadde mange flotte, morsomme historier om situasjoner sammen med personer med demens. Der også personene med demens fikk skinne ved at en åpner for deres tidlige ekspertise av ulik sort.

Gamle bilder er også en del av hans virkemidler og gjenspeiles i bøkene hans.

Bengt- Ole avslutter med en sang.

Dette var veldig berøres e. Boka hans er sendt til alle sykehjem i Norge.

En annen flott mann, Fredrik Heggertveit, skal fortelle sin og sin kjære Kirstens historie.

Hun fikk etterhvert demens. Han forteller om deres vei fra stilt diagnose med fastlege, deltakelse i pårørendeskole og deltagelse på Råkhaugen dagsenter. Etterhvert ble hjemmesituasjonen vanskelig. Det gikk 5 måneder før hun fikk første opphold på sykehjem. Etterhvert ble det 11 ulike opphold på 3 ulike plasser. Han uttrykker at han opplevde søknadsprosessene føltes belastende. Han uttrykket at personer med demens har en stor restverdi som tas vare på.

Bardo Driller, anestesilege Helse Møre og Romsdal holder innlegg om Palliasjon til personer med demens.

Han er en viktig bidragsyter også i arbeidet med implementering av Palliativ Plan.

Hvordan kan vi tilnærme oss den palliative fase. Det er viktig å komme tidlig inn slik at pasientens egne ønsker kan bli en del av utforming av planen. Fastlegen og pårørende har en viktig rolle. Planlegging og forberedelsene er svært viktig. Person med demens bli ekstra mye påvirket av et lårhalsbrudd eller også av en infeksjon.

Samtaler med pårørende er helt avgjørende.

Våre barrierer for å komme tidlig inn er at vi ikke tenker på det er en utvikling i denne sykdommen og at dette er en del av forløpet. Palliasjon handler ikke bare om livets siste dager. Palliasjon er lindring.

Smerter hos demente er en stor utfordring. Det er ikke alltid at personer med Demens klarer å formidle smerte. Utrykket kan komme som ubehag.

Hvor er det best å være for personer med demens. En person som hat vært en stund på sykehjem opplever kanskje dette som hjem. Beste sted er ved siden av en hjemlig atmosfære er der det er god kompetanse.

Hva er viktig for personen og familien nå? Dette må dokumenteres. Personalet må være samstemte og har samme forståelse for sykdomsforløpet. Avtalene og ønsker fra pasient og pårørende må også nå frem til sykehuset om det skulle bli aktuelt med en sykehusinnleggelse.

Palliativ plan er et godt verktøy som skal ivareta den palliative fase.

Planen » i livets siste dager» har en sjekkliste og en anbefalinger om et utvalg medikament som en kan benytte.

Siste innslag på konferansen er av Oddgeir Bruaset, journalist og forfatter. Her avbildet sammen med Marit H. Angen og Liv Synnøve Hoel.

Oddgeir inviterte oss inn i en reise «Der ungen skulle tru at nokon kunne bu» -et billedforedrag om mennesker som har valt å leve eit annerledes liv.

Reklame