Utviklingssentrene i Møre og Romsdal er på plass i Tromsø i forbindelse med Nordisk konferanse i velferdsteknologi. Det er stor aktivitet i vårt fylke på dette området. Mange kommuner i Møre og Romsdal er svært aktive på området, og Ålesund kommune har i samarbeid med Høgskolen i Ålesund og andre aktører etablert ALV, arena for læring og velferdsteknologi.
Utviklingssentrene i fylket har i 2014-2015 drevet læringsnettverk i velferdsteknologi for kommunene. Et nytt læringsnettverk startes høsten 2015, og vi er altså til stede i Tromsø for å fange opp det som skjer på det aktuelle området i Norden.
FOREDRAGSHOLDERE PÅ NORDISK KONFERANSE I VELFERDSTEKNOLOGI -TROMSØ 2015
ALLE FOREDRAGENE VIL BLI LAGT UT PÅ KONFERANSENS HJEMMESIDE
DAG 1
NORDISK OVERSIKT- NORDISKE MULIGHETER
Nordens velferdssenter
Velferdsteknologi er en av fem søyler i Nordens velferdssenter, og er et høyt prioritert område. Det velferdsteknologiske arbeidet fordeler seg slik:
- Connect
- Standardisering
- Tenketank
- Arbeidsgruppe demens
- Universell design
Litt om Connect. Problem: for mange prosjekt uten at kunnskapen kommer til anvendelse. Hjulet «oppfinnes» gang på gang uten at man kommer videre. Løsning: skape en verktøykasse for å lette prosessen for andre. Hva er beste praksis? 
Over: Dennis Søndergård, project manager Welfare technology, nordic Centre for Welfare issues.
Les mer på Nordic Welfare sine egne sider
Nordic Innovation
Søsterorganisasjon av Nordic Welfare. Holder til i Oslo. Jobber med:
- Dele beste praksis
- Nordiske standarder
- Et nordisk hjemmemarkedet
- Nordisk merkevare
- Nordisk økosystem for entreprenørskap
Arvid Løken om Nordic Innovation Les mer om prosjekter og satsingsområder. Se fyrtårnprosjekt og Challenge prize competition.
Hovedmål for konferansen er å legge til rette for løsninger for et selvstendig liv. Anne Romsaas, prosjektleder innovasjon- helseetaten, Oslo kommune (Under) om Nordic independent living Challenge.
POLITIKKEN OG PLANENE I UTVALGTE NORDISKE KOMMUNER
Anni Skogman, varaordfører i Tromsø kommune innledet denne seksjonen ved å tallfeste utfordringer i framtidens omsor. Ingebjørg Riise, prosjektleder velferdsteknologi i Tromsø kommune snakket om implementering av velferdsteknologi (foto under).
Les mer om velferdsteknologi i Tromsø kommune her
Ny virkelighed- ny velfærd: Teknologi som en del af løsningen ved Jane Jegind, Rådmann for By – og kulturforvaltning i Odense kommune.
Utgangspunkt- dårlig kommuneøkonomi og store omsorgsutfordringer. Skal vi fortsette som før og gi stadig dårligere tjenester, eller skal vi tenke nytt? Odense valgte innovasjon, og ved å ta fatt i brukerperspektivey har de lykkes.
Det nytter ikke å tenke velferdsteknologi som prosjekt. Det må bli en naturlig del av hverdagen og de beslutningene vi tar. Les mer om Odense kommune sin satsing på velferdsteknologi på kommunens egne nettside. Løsninger som er tatt i bruk i dagligdags drift:
- Selvkjørende støvsugere
- Sensorbleie
- Virtuell hjemmehjelp*
*Noen ansatte mente det ble kaldt og upersonlig å ringe opp brukere i Hjemmetjenestene for å minne om medisiner som skulle tas, eller for å høre om dagsformene. Brukerne mente noe annet. De opplevde å få tilbake egenmestring, selvbestemmelse og frihet, og kommunen måtte garantere at ordningen ikke ble tatt bort.
The challenges facing Reykjavik city – Reykjavik city is facing a big challenge to change towards increasing and changing needs with the aging of the population. Ved Àslaug Maria Fridriksdòttir, Borgarfulltrúi Sjálfstædisflokkins, Reykjavik.
«Double trouble» i Reykjavik – sent ute med å ta i bruk teknologi, og i utgangspunktet lite tilfredshet med tjenestene til tross for bruk av store ressurser- økonomisk og personellmessig. Brukerne sier de ikke får nok og tilfredsstillende tjenester, men årsaken må ligge et annet sted enn kun i ressursene. Investering i endringsbehovet er ikke tatt på alvor.
Les mer om utfordringer i velferdstjenestene i Reykjavik
Göteborgs väg mot E-samhälle och välfärdsteknologi, ved Ronald Caous -prosjektleder.
Stor befolkningsvekst i Gøteborg, multikulturelt samfunn. Strategi for e-samhellet, en strategi för alla. Lenke til strategien. Prosess å snu tenkning fra virksometensdrevet tjenesteutvikling til brukerdrevet, eller behovsdrevet tjenesteutvikling.
Mål: «Den digitale servicen ska vara så enkel, öppen och effektiv att den är det naturlige förstehandsvalget»
NORGE FORTELLER
Innføring av velferdsteknologi- gevinster med samarbeid mellom kommunene ved Ronny Bjørnevåg, prosjektleder for Trygghetspakken, Listerregionen.
Les mer om Listersamarbeidet og om Lister Velferdsteknologi
Listerregionen: 6 kommuner, 36000 innbyggere og store ulikhet mellom kommunene. Regionen har store utfordringer både demografisk og økonomisk. Listersamarbeidet beviser at dette ikke er intet hinder for verdiskaping. Se filmer, brukerhistorier, artikler og gode eksempler på lister.no
Nyhet- nytt e-læringsprogram tilgjengelig fra i dag på KS læring
Lindås prosjektet: erfaringer med omsorhsteknologi i ordinær drift. Gro Helen Dyrdal Løvik og Kari Bjørkheim.
Lenke til Lindås kommune og omsorgsteknologi
Lindåsprosjektet bekrefter at velferdsteknologi virker som en katalysator for å utvikle bedre og mer effektive tjenester; Økt brukerinvolvering, ny organisering av tjenestene, økt grad av hverdagsrehabilitering, større tverrfaglighet mm.
Gro Helen Dyrdal Løvik og Kari Bjørkheim (delvis skjult) om Lindåsprosjektet.
SVERIGE FORTELLER
Trygg och fri med velferdsteknologitjester, ved Elna Hansson, planleggingsleder Gøteborgs stad.
Elna Hansson: «Old is the new black»
Les om senior Göteborg og bruk av velferdsteknologi
Från prosjekt till varaktig verksamhet ved Mats Rundkvist, strateg for välfärdsteknologi och e-hälsa, Västerås stad. (Foto under)
Vi driver mange prosjekt, mye om kartlegging og utredning, og det utformes fine rapporter. Det blir for lite testing og utprøving, og vi er for dårlige av å lære av hva andre allerede har testet og utprøvet.
Tradisjonelt: pilot- rapport (stans) – beslutning- eventuelt over til drift. Men det er mulighet å gjøre det annerledes.
- Mats Rundkvist en av vinnerne av Guldlänken. En konkurranse som belønner innovative svensker.
- Les mer om teknik för äldre, Västerås
NORDISK INDUSTRI
Caretech ved Digital larmkedja – trygghetsalarm, kommunikasjon og alarmmottak ved Peter Svensk, Nordenchef CareTech
Bruk av mobiltelefoner har påvirket den teknologiske utvikling fra analoge til digitale løsninger. I Norge var Trysil første kommune til å bli «heldigitalisert».
Den selvhjulpne og samarbejdende borger i Helsenettet. Jørgen Straarup, Chefskonsulent KMD. Les mer om KMD viva Om videosamtaler, selvstreningsvideoer, helseoppfølging mm. KMD viva et en plattform hvor ulike nettløsninger samles, og hvor det er plass til å legge til flere etter behov.
Veivalg:
Helhetlige velferdsløsninger. Marit Hagland, leder for velferd, Lyse smart
Kan vi tenke annerledes om implementering av velferdsteknologi? Smartly – om smarte hjem
Fra sensor til brukerens journal, helhetlige arbeidsprosesser. Snorre Johansen, salgssjef Tieto Velferd
DAG 2
DANMARK FORTELLER
Velferdsteknoligi skal lønne seg, Morten Hoff- Odense kommune
VFT skal lønne seg for innbyggerne, medarbeiderne og kommunen.
Dårlig kommunuøkonomi har vært en viktig faktor i Odense kommune sin satsing på velferdsteknologi, men det har ikke vært uproblematisk. Diskusjon om ‘varme hender’ vs ‘kald teknologi’. Må komme bort fra den retorikken hvor vi snakker om enten eller. Teknologien er en del av en løsning, ikke hele løsningen. Den er et praktisk redskap for økt selvstendighet og trygghet .
Lenke til Odense kommune
Fra idé til utvikling- Ivan Kjær Lauridsen – Århus kommune. Om frihetsteknologi.
Mål fysisk og kognitiv Selvhjulpenhet i reaksjoner, i samfunnet, i og utenfor hjemmet…
Store besparelser:
Turbo på kompetanse i Århus:
FINLAND FORTELLER
Eldre i teknologisamfunnet – Lea Stenberg, union for senior service.
